Gutten som oppdaget huldrehalen

En sommerdag gikk en gutt i Numedal og gjette buskapen sin. Mens han gikk der og tenkte på ingenting, fikk han plutselig øye på en fremmed jente. Hun gikk og drev en stor, gild bøling kyr fremfor seg.

Jenta var så vakker at gutten syntes han aldri hadde sett noe vakrere. Men han kunne ikke huske å ha sett henne før. Jenta kom bort til ham og gjorde seg blid og lekker, og til sist spurte hun om han ikke ville følge med henne dit hvor hun bodde.

"Ja, det er slettes ikke umulig det," sa gutten.

Men mens de sto der og snakket,  var det liksom hun prøvde å sparke noe til side med den ene foten. Da gutten så nøyere etter, fikk han øye på huldrehalen som hang bak henne. Straks forsto han hvilket folk hun hørte til. Han syntes det var uhyggelig å være der alene med huldra, så han la på sprang hjemover og lot buskapen være der den var. Men da han hadde kommet et godt stykke på vei, angret han at han hadde vært så glemsom at han ikke hadde kastet stål over den fremmede og vakre buskapen.
Han skyndte seg da tilbake igjen, men da han kom dit, så han bare sine egne kyr. Til tross for at han lette både vel og lenge, fant han hverken huldra eller buskpen hennes.

Huldra som sørget godt for barnet sitt.

En mann fra Lalm i Gudbrandsdalen skulle samle mose rundt Høvringen en sommer. Ettersom han skulle være der noen dager, hadde han med seg klær og mat og tok inn på en fjellhytte ha fikk låne. Det var rått i hytta da han kom inn. Til tross for at han fyrte opp, ble det ikke særlig bedre. Han tok derfor klærne sine og la over seg på sengen.

Akkurat idet han holdt på å sovne, gikk døren opp, og inn kom en nydelig jente.
"Skal jeg varme deg, stakkars?" sa hun og krøp opp i sengen hos ham. Morgenen etter var jenta bort, og han så ikke mer til henne.

Neste sommer fikk han besøk av en jente med et barn på armen.
"Det er du som er faren," sa hun, "og nå må jeg få klær til ungen!"

Huldra som prøvde seg to ganger

En høst etter at folk og buskap hadde forlatt Almus-setra i Østerdalen, ble Gammel-Ola Almus igjen for å reparere skigarden før vinteren.
En kveld mens han puslet med grytenog skulle koke seg grøt til kveldsmat, kom et vakkert kvinnfolk inn på besøk. Hun spurte rett ut om hun ikke kunne få ligge der om natten. Ola kunne ike skjønne hvilket kvinnfolk dette var. Ikke var han glad for aå ha henne der om natten heller, men det var nå stygt å si nei. Kvinnfolket sa at hun skulle være takknemlig om hun baare kunne få ligge på benken ved siden av muren.
"Ja, du må nesten nøye deg med det, for jeg har ikke mer enn den enensengen her, som du ser," sa Ola.
Hun satte seg da bort ved muren, og de satt og snakket en stund, til nun kom tilå flytte på den ene foten litt. Da fikk han se kuhalen og ble straks så sint at han spratt opp og grep tak i øksa.
"Å, kjære Ola! Hugg meg ikke! Hugg meg ikke!" skrek hun og gikk baklengs mot døren mens hun holdt hendene beskyttende foran seg.
"Nå stryk du på dør - rumpetroll som du er!" ropte Ola til henne.
Og det gjorde hun.
En kveld senere sto han i bare undertøyet og puslet med noe før han skulle til å legge seg. Plutselig kom det inn et kvinnfolk han synes dra kjensel på. Det var faktisk ei han hadde fridd til en gang da han var ung. Ola hadde ikke sett henne på lange tider, så han ble stående og stirre på henne.
"Men i Jøssenam, er det du som kommer her nå da?" utbrøt han.
Hun snudde brått og for på dør, og da fikk han se at hun dro rumpa etter seg. Nå ble Ola så lei alt sammen at han dro hjem slik han sto - i bare undertøyet.

Huldra som takket for varmen

Elgjegeren Ole Børresen fra Hedmark var langt inne på Ingelsrudskogen sammen med sine to harehunder. Om kvelden gjorde han opp et bål og la seg ved varmen. Kort etterpå hørte han at et kvinnfolk jamret seg.
"Huff, jeg fryser slik..."
"Du får komme hit til varmen, da," svarte Ole.
"Jeg tør ikke for hundene dine," svarte det.
"Dem skal jeg da binde," sa Ole, og gikk og gjorde det.
Da kom en jente frem til bålet og varmet hendene sine. Mens hun sto der, oppdaget Ole at hun hadde en lang rumpe. Derfor snakket han ikke mer til henne. Hun sto og varmet seg en liten stund, så snudde hun seg og gikk, men hun sa:
"I morgen får du hare."
Og slik gikk det til. Dagen etter fik hundene los omtrent med det samme de dro ut. Og Ole sjøt ikke så rent få harer den dagen.

(Disse historiene er tatt ut fra boken "For noen troll - vesener og uvesener i folketroen" av Birger Sivertsen)

Sådan fortelles en historie: ”En  mann Tønjum i Lærdal var i fjellet og havde skutt en rein. Da han skulle kløve slaktet hjem, kom en ukjent kar og spurte om han også ville ta med en rein han hadde skutt. >>Eg kjenner ikkje deg<<, sa lærdølen >Jau, me er næraste grannar<<, sa den fremede. >>Eg bur i Tinghaugen. Set kjøtet mit på stabburstroppi di, so skal eg henta det der. So vil eg beda deg um å flytta fjøset din, som står i Tinghaugen. Det er so leit med det, at når kyrre dine pissar, so renn vatnet ned i høgsetbenken min.<<, >> Då flutte nok lædølen fjøsen sin, kan du vita<<.