Smørbukk


Startside
Op

D er var engang ei Kjærring, som stod og bakte. Hun hadde en liten gutt, som var så tykk og fet og alltid ville ha god mat, og derfor kalte hun ham for Smørbukk. Hun hadde også en hund som ble kalt Guldtand. Ret som det var, begyndte hunden at gjø.
"Gå ut, du Smørbukken min," sa Kjærringa, "og se etter, hvem det er Guldtand gjør på." Så sprang Gutten ut og kom inn igjen og sa:
"Åhh, Gud hjælpe oss, der kommer en stor, lang Haugkjærring, med Hodet under armen og en Sekk på ryggen."
"Spring under Bagstfjøla og gjøm deg!" sa mor hans.
Så kom det store trollet inn. "God dag i stuen," sa det.
"Gud signe deg," sa moren til Smørbukk.
"Er ikke Smørbukk hjemme i dag?" spurte trollet.
"Nei, han er i Skogen med Faren sin og jakter ryper," svarte kjærringa.
"Det var troll, det da," sa Haugkjærringa, "jeg har slik en fin liten sølvkniv, som jeg ville gi ham."
"Pip, pip, her er jeg!" sa Smørbukk under Bagstfjøla og kom frem.
"Jeg er så gammel og stiv i ryggen," sa trollet; "du får smette ned i sekken og ta den opp selv."
Da Smørbuk vel var kommen ned i sekken, kastet trollet den på ryggen og strøk ut av døren. Men da de var komt et stykke på veien, ble trollet trett, og spurte: "hvor langt er det bort er det for å sove?"
"En halv Fjerding," svarte Smørbukk.
Så satte tollet sekken ned ved veien og reiste bort igjennom småskogen for seg selv og la sig til å sove. Imens passet Smørbukk seg selv, tok kniven sin, spratt hull på sekken og smatt ut, la så en stor granrot i stedet og strøk hjem til moren sin. Da trollet kom hjem og fikk se hva det hadde i sekken, ble det fryktelig sint.
Dagen etter sat kjærringa og bakte igjen. Ret som det var, begynte hunden å gjø. "Spring ut, du Smørbukken min," sa hun, "og se etter hva det er Guldtand gjør på."
"Åh nei, åh nei, det stygge beistet da!" sa Smørbuk, "nu kommer det igjen med hodet under armen og en stor sekk på ryggen."
"Spring under Bagstfjøla og gjøm deg," sa mor hans.
"God dag i stuen," sa trollet; "er Smørbukk hjemme idag?"
"Nei, det er han ikke," sa moren, "han er ute i skogen sammen med faren sin og jakter Ryper."
"Det var troll det," sa Haugkjærringa, "for jeg har en vakker liten sølvgaffel, jeg ville gi ham."
"Pip, pip, her er jeg!" sa Smørbukk og kom frem.
"Jeg er så stiv i ryggen," sa trollet, "du får smette ned i sekken selv og ta den." Da Smørbukk vel var kommen ned i sekken, slengte trollet den på ryggen og la av gårde. Da de var komt et godt stykke på veien, blev trollet trøtt og spurte: "Hvor langt er det bort for å sove?"
"En halv miil," svarte Smørbukk.
Så satte trollet sekken ned ved veien og gikk opp gjennom skogen og la seg til å sove. Mens trollet gjorde det, fikk Smørbukk hull på sekken, og da han var komt ut, la han en stor steen i stedet. Da så trollet kom hjem, tente det godt opp i peisen, satte over en diger gryte og skulle til å koke Smørbukk. Men da det så tok sekken og trodde, det skulde slippe Smørbukk i gryten, falt stenen ut, og slo hull i bunnen på den, så alt vannet rant ut og slukte ilden. Da ble trollet sint og sa: "Om han nu gjør seg aldri så tung, skal jeg lure ham alligevel."
Den tredje gang gikk det akkurat likesom de to andre gangene, Guldtand begyndte å gjø, og så sa moren til Smørbukk: "Spring ut du Smørbukken min, og se etter, hvem det er, Guldtand gjør på."
Så sprang Smørbukk ut og kom inn igjen og sa:
"Åh Gud hjælpe og trøste meg. Det er trollet, som kommer igjen, med hodet under armen og en sekk på ryggen."
"Spring under Bagstfjøla og gjøm deg!" sa moren hans.
"God dag i stuen," sa trollet, og steg inn igjennom døren; "er Smørbukk hjemme i dag?"
"Nei, det er han ikke," sa moren, "han er ute i skogen med faren sin og jakter ryper."
"Det var troll det da," sa Haugkjærringa, "for jeg har en vakker liten sølvskje, jeg ville gi ham."
"Pip, pip, her er jeg!" sa Smørbukk og kom frem fra under Bagstfjøla.
"Jeg er så stiv i ryggen," sa Haugkjærringa, "du får smette ned i sekken selv og ta den."Da Smørbukk vel var kommen ned i sekken, slengte trollet den på ryggen og la av gårde. Denne gangen reiste trollet ikke bort for seg selv for å legge seg til å sove, men det strøk rett hjem med Smørbukk i sekken, og da de kom hjem, var det en Søndag. Så sa trollet til datteren sin:
"Nu skal du ta Smørbukk og slakte ham og koke Sodd på ham, til jeg kommer hjem igjen, for nu drar jeg til Kirken og ber Fremmede."
Da selve folkene var reist, skulle datteren ta Smørbukk og slakte ham, men så viste hun ikke riktig, hvordan hun skulle gjøre det.
"Vent litt, så skal jeg vise deg, hvordan du skal gjøre det," sa Smørbukk, "legg hodet ditt ned på Krakken, så skal du se. Hun gjorde som Smørbukk sa, stakkar, og Smørbukk tok Øksen og hugget hodet av hende, som om det hadde vært en Kylling. Så la han hodet i sengen, og skrotten i gryten og kokte Sodd på datteren, og da han hadde gjort det, klatret han opp over døren og trakk granroten og Stenen med seg og la den ene over døren og den andre opp på peispipen til trollet.
Da folkene kom hjem fra Kirken og så hodet sengen, tenkte de at datteren lå og sov; men så skulle de bort for å smake på suppen.
"Smaker godt, Smørbukksodd!" sa Trollkjærringa.
"Smaker godt, dattersodd!" sa Smørbukk, men det hørte de ikke.
Så tok trollmannen skjeen og skulle til å smake.
"Smaker godt Smørbukksodd!" sa han.
"Smaker godt dattersodd!" sa Smørbukk på peispipen.
Nu kunne de høre hva Smørbukk sa, og de begyndte å undre seg over, hvem det var som snakket, og ville ut for å se etter. Da de kom ut i døren, kastet Smørbukk granroten og stenen i hodet på dem og slo dem ihjel. Så tok han alt det gull og sølv, som var i huset, og ble rik. Etterpå reiste han hjem til sin mor.

Fra Norske Folkeeventyr (1843-44), Asbjørnsen & Moe

Retur

Copyright © 2005 -2008
www.scantrold.dk - Scantrold
 Alle rettigheder forbeholdes

Den skandinaviske trolleverden

Senest opdateret:
20. september 2008 00:20:27.