Mytologi 
Nordboerne, finnene, kelterne og slavene hadde sine egne, svært ulike, mytologier.
Keltiske myter spredte seg i Storbritannia, Irland og Frankrike, mens de nordiske og germanske folkenes reise førte til at Skandinavia og Tyskland hadde lignende fortellinger om kampene mellom guder og uhyrer.
Slaviske og finske myter forteller om naturguder og ånder.

I begynnelsen ble de norrøne mytene bare overlevert muntlig. Man måtte lære de utenat for å fortelle dem videre. Men i den tidliger middelalderen begynte skriftlærde, som Islands Snorre Sturlason, å skrive ned fortellingene.
Keltiske myter ble nedskrevet omtrent samtidig.
Men slaviske og finske myter ble ikke nedskrevet før de ble "samlet" av folklorister på 1800 og 1900 tallet.

De norrøne mytene beskriver en kompleks skapelsesprosess, der ulike land ble bygd for guder og dødelige, for jotner, alver og vetter (dverger).
Disse områdene lå plassert rundt det store asketreet Yggdrasil (livets tre).
Island, et land av vulkanske flammer og is, er det landet mytene stammer fra, ettersom de er nedtegnet i de islandske sagaene.

Hvordan begynte det hele?
Jorden og livet ble skapt ut av det store intet - i det ufattelig store svelget som kaltes Ginnungagapet. I nord lå den kalde delen som besto av evig frost og kaltes Nivlheim. I sør lå den varme delen, der ilden brant evig, som kaltes Muspellsheim. Det var lenge på den måten, før det endelig begynte å skje noe.
På et tidspunkt spredte varmen seg fra Muspellsheimen inn i Nivlheims iskulde. Det ble da dannet edder, den samme giften som blant annet giftslanger, edderkopper og maur bærer i seg. Så store mengder av dette stoffet ble laget, at det begynte å renne ut i Ginnungagapet i strie strømmer,og på den måten ble alt liv på jorden skapt.

Det første som ble skapt av edderet, var den menneskelignende kjempen, - en jotne. Han het Yme (Ymir) . Han ble alle jotnenes stamfar; selve urjotnen. Det aller første levende vesen på jorden, før gudene og alt annet liv, var altså en jotun. Yme fikk mange barn.

Kjempen Yme fikk barn med seg selv. Mens han lå og sov, begynte han og svette, og frem fra armhulen vokste det et kvinnelig- og et mannlig vesen. Og føttene hans fødte en sønn med seks hoder. Dette er begynnelsen på troll og riser, som vi også kaller jotner. Dette var den første generasjonen av jotner, en slekt som uavbrutt kjempet mot gudene.

Yme fikk melk av en ku som kaltes Audshumla. Som krøtter flest var også Audshumla glad i salt, og da hun slikket på de islagte salt steinene, skjedde det noe med stenen. Første dagen kua slikket på isen/steinen, vokste det et menneskehår opp av isen/steinen. - andre dagen kom hodet og ansiktet fram. - tredje dagen kom hele kroppen ut. Det var en stor og vakker mann som het Bure -som ble gudenes stamfar. Gudene blir kalt æser på norrønt, i entall ås.

Bure fikk sønnen Bor, som fikk tre barn med en gyger, Bestla  - altså en jotunkvinne. Disse barna ble de aller første gudene på jorden - Odin, Vilje og Ve.

Mens det hele tiden vokser nye jotner ut av Yme, blir Odin og brødrene hans - Vilje og Ve  bekymret, for jotnene og rimtussene er i flertall og de føler seg truet. Den første striden mellom jotner og æser førte til at æsene la en plan og drepte Yme. Så enormt stor var denne jotnen, at nesten alle de andre jotnene rett og slett druknet av blodet som fosset ut av kroppen hans. Bare Bergelme og kona hans klarte å redde seg unna i en båt. Paret ble senere foreldre til en ny generasjon av jotner som kjempet mot gudene.

Deretter begynte æsene på det store skapelsesarbeidet, som gir et godt inntrykk av hvor ufattelig stor kroppen til Yme var. For av kroppen laget Odin, Vilje og Ve jorden, himmelen og havet.
Av selve kroppen ble jorden laget. Benene og tennene ble brukt til å skape fjell og og steiner, av håret trær og gress, og av blodet laget de havet, innsjøene og elvene. Hjerneskallen ble til himmelhvelvingen. Av hjernen laget de skyene, og det eneste som var til overs var markenen i kroppen. De ble til de små dvergene som bor under jorden.

På den måten er de underjordiske skapt. Da var det tid til å skape menneskene.
Odin og hans to brødre, fant  to trær på stranden, og av dem ble de to første menneskene laget. En mann og en kvinne. Odin gav dem ånd, Vilje gav dem sjel og forstand, og Ve ga dem varme og farge. Mannen fikk navnet Ask og kvinnen het Embla, og av  dem ble hele menneskeheten skapt.

Dermed hadde Æsene skapt jorden Midgard - gården i midten - og sørget for at den ble befolket av mennesker. For å beskytte dem mot de farlige jotnene, satte de opp høye murer rundt hele Midgard, laget av Ymes øyenbryn. På den måten har vi fått både menneskene og de underjordiske på plass i verden.

De tre skapergudene skapte den første mannen, Ask, og den første kvinnen, Embla, av et par trestokker som lå i fjæra.
Odin gav paret liv, Vili gav dem tanker og følelser og Ve gav dem evnen til å se og høre.
Ask og Embla ble menneskenes foreldre, og Midgard ble hjemmet deres.