Alver


Startside
Op

Alfer - Småvokste, eteriske åndevesner i folketroen. Man mente at alfene danset på tåkete enger og myrer i skumringen eller ved soloppgang. Sopp som vokser i ring etterlater seg sirkelrunde spor som folk tolket som merker etter alfenes dans. Alfen kunne forvolde sykdom (elveblest). Ved å smøre skålgropene fra bronsealderen med smør eller annet fett, kunne man bli helbredet. Alfene er antakelig en sen omtolkning av alvene som de språklig sett hører sammen med.

Alver er overnaturlige vesener. De var til stede ved æsenes gilder hos Æge. De har tilsynelatende også forbindelser til vanene, knyttet sammen med frugtbarhed og død. De ga Frei Alvheim som tannfe. Levende i norsk folketro helt til nyere tid. Det er vanskelig å skille mellom alver, vetter og diser. Alvene er blant de gode maktene. Det ble blotet til alvene ved familieblot ved juletid; Alveblot.
I Snorres Edda skilles det mellom svartalver (svart-alfar, døkk-alfar) og lysalver (Ljós-alfar).
Svartalvene er onde og er svartere en blek og bodde under jorden. De kan ofte sammenblades med dvergene, mens lysalvene er gode og er lysere enn solen og bodde Alfheim. (Les Snorre Edda og den poetiske Edda.)

Alvene er naturvesener som er mest kjent fra norrøn og keltisk mytologi. De er ikke menneskelige, men en helt egen sorts varelser. De tros ha en egen type magisk kraft, som er meget sterk. Før mente man at heksene fikk sin kraft fra alvefolket. Alvene kan blant annet forandre form. De kan fremtre i dyreskikkelser eller som vakre småpiker eller smågutter. De er også kjent for ålokke til seg mennesker med dans eller musikk. Alvene danser i ring når morgentåken løfter fra sjø og skog, ikledt hvite slør. Musikken som høres under alvedansen beskrives som den vakreste musikk man kan tenke seg, som sang fra en høyere sfære. Den som hører dette føler en uemotståelig lyst til å delta, men her må man passe seg! Det sies at den som kommer ut i alvedans aldri vil slippe fra det uten å bli merket. I verste fall taper man forstanden!

Man kan jo også leke litt med tanken på at alvene skulle ha vært utomjordinger. De beskrives som lysende vesener som hadde evnen til å sveve rundt. Når vanlige mennesker forirret seg inn i en ring av alver ble de plutselig borte, men kunne vende tilbake flere år etterpå i troen at de bare hadde vært fraværende i noen få minutter. Alt dette kan lignes ved personer som sier seg ha blitt bortførte av romskip.

Hva er alver?

Alvene sies i følge norrøn mytologi å ha sitt tilhold i Alfheim, som skal være et sted med underskjønn natur. Guden Frøy er der deres mester og overhode. De er bundet til naturen, siden Frøy er åsaguden for jordbruk, dyrking og fruktsamhet. De mest kjente alvene er nok skogalvene. De er venner og beskyttere av dyr, trær og planter i skogen. Gårdsalver passer på gården og dyren i fjøs og ladugård. Sjøalver er beskyttere for sjøer, elver og hav. De foretrekker det våte element og har ingen problemer med å puste under vann. Man tror også at det eksisterer svartalver som har et mørkere sinnelag enn de fleste andre typer alver og som er vanskeligere å stole på for mennesker. På Island kaller man ofte alvene for landavættir, markånder.

I keltisk mytologi taler man både om elves og faeries, de sistnevnte er et slags mindre, bevinget variant av alver. De er ofte nært sammenkoblet med blomster. De keltiske alvene går under mange navn; the Sidhe, the Goodpeople, the Gentry eller the Shining Ones. På Irland finnes siden årtusener tilbake paganistiske alvekulter, faeriecults.

Hva vi vet om alver?

Mye er kjent om alvefolket, siden utallige historier om disse mystiske vesener kommet til oss gjennom årtusener, fra mange deler av verden. Det vanskelige er vel det å avgjøre hva som er sant og hva som ikke er det.

Alvene danser på engen under sommerens lyse måneskinns netter. De danser i ring, ofte til musikk av Nøkken. De forsvinner før morgensolens lys bryter i skogkanten og det eneste sporet etter alvedansen er duggdråpene i gresset....
Alvene blir beskrevet som små og fagre vesner, kledd i lyse og vakre klær.. vakrest av dem alle er alvedronningen i sin hvite kjole..
De skyr dagslyset, og de alvene som ikke klarer å skjule seg for solens lys blir (midlertidig) onde. Forbannelsen blir brutt allerede neste natt, men mennesker som ferdes i skogen må passe seg for disse "dagsavlene", de er usynlige så det er fort gjort å støte på en! En alv i dagslys kan kaste sykdom over folk. Alvene er dyktige trolldomsfolk og kan kaste forbannelser såvel som velsignelser over folk og fe.

Grunnen til dette er i stort sett todelt. For det første gjorde kirken ivrige forsøk over tusen år å viske ut all mytologi og overtro fra folks bevissthet. Kirken var av den mening, at alt som ikke var kristen tro, måtte komme fra Den Onde selv. Sagn om alver var kjent siden førkristen tid, og ble derfor sett på som noe mistenklig fra kirkelig hold. Det faktum at alver holder til under jordflaten, gjorde ikke akkurat ting bedre. I følge kirken var alt underjordisk koblet til Satan sitt rike. At det ble sagt at alver var i besittelse av sterke krefter, skremte selvsagt også kirkens menn.

Den andre årsaken til at viten om alver virker tåkete er at alvene selv ikke ønsker at deres hemmeligheter skal komme frem i dagslys. De som har tilfeldivis truffet på alver i skogen, blir ofte bedt, av alvene, om å ikke fortelle videre hva de sett, eller til og med truet med å bli straffet hvis de gjør det. Alvene er er reserverte, for å ikke si hemmelighetsfulle overfor menneskene. Kanskje har de all grunn til å være det også.

Alvenes væremåte

Til tross for sitt rykte som forledere av mennesker er alvene lystige skapninger som er glade i sang og musikk. De elsker å spille spill og leke leker. De er høyreste, vakre og menneskelignende. Alver er beskrevet som lyse i huden og gråøyde. Det virker dog som om både de islandske alvene, landavættir, og de keltiske faeries er små til størrelsen.

Alikevel skal man som sagt ikke forledes til å tro at alvene alltid er snille og greie. Om de blir fornærmet eller truet av noe/ noen er de mer enn villige til å stride for det de tror på. Går alver først ut i krig, så gir de seg ikke før fienden er beseiret.

Generelt er ikke alver beskrevet som særlig godlynte vesener i folketroen. De virker mest interesserte i å holde seg unna menneskene. Det finnes utallige eksempler fra eventyrenes verden hvor møter mellom alver og mennesker ikke fått lykkelige resultater. Flere menn fra menneskeslektet har blant annet tvunget alvejomfruer til å bli deres koner. En tid etterpå har naturligvis alvebruden rømt tilbaks til Alverike og etterlevnet mannen alene med brustet hjerte og lite forstand igjen. Det finnes også mange fortellinger om hvordan mennesker har blitt lokket inn i skogen eller ned i elver av alver for å aldri komme seg hjem igjen. Det virker ofte som om missforstand mellom alvene og menneskene ligger til grunn for tragediene. Alvenes kultur og levemåte er noe helt annet enn menneskenes, og de blir lett fornærmet når de ikke blir forstått eller verdisatt. Den mangel på respekt for naturen som helhet som mennesket ofte har vist; forurensning av luft og vann, avverking av urskog, er også et hinder for god kontakt mellom menneske- og alveslektene. Kanskje er alvenes misstro til oss mennesker nokså berettiget i bunn og grunn? Det står i hvert fall klart at man må vise stor forsiktighet i møtet med alver. Man bør trå like varsomt som man ville gjort i møtet med mennesker fra en, for en selv, helt ukjendt kultur.

Alver har meget god hørsel takket være sine spisse ører. De ser også langt bedre enn mennesker og kan oppdage farer på langt hold. Dette er nødvendige egenskaper for varelser som skal overleve iblandt ville dyr og jegere i skogen. Alver kan bevege seg lett og lydløst.

Alvene har ikke mulighet til å dyrke sin egen mat i særlig stor grad. De er nødt til å ”låne” ting fra de dødelige. Dette er grunnen til at de som blitt venner med alvefolket ofte overleverer gaver av mat og melk. Når de får lov til å låne ting og ikke er tvunget til å stjele, viser alvene ofte sin takknemlighet ved å gi en magisk gave. Dog går fortellingene især når det gjelder hvorvidt alver virkelig spiser eller ikke. Noen mener de har all verdens delikate retter å tilby besøkende til Alverike, men at de selv lever tilfreds på sollys og vann. Angivelig sover heller ikke alver, men mediterer i en slags transe.

Alver er tapre og udødelige, men kan dø i strid eller av sorg. De kan også velge å bli dødelige av kjærlighet til en dødelig.

Nå fortiden er alver veldig sjelden kost. De fleste ville nok ha blitt veldig glade hvis de kunne fått øye på en alv. Før i tiden, når alvene var mange og sterkere i sin kraft, var folk redde for dem. Man ble skremt av tanken på hva som ville skje hvis man fornærmet en alv eller hvis man forsvant inn i Alverike. Det var godt å kunne litt om hva som ville holde alvene borte. Johannesurt och ryllik ble brukt som beskyttelse. Man kunne også ha med seg en bitt jern, noen firkløver og smykker av rav eller korall. Kirkeklokker som kimer skal også ha en avskrekkende effekt på alver.

Alvemagi

Alveringen har sin egen magiske kraft. Alvene danser i ring særlig under lyse måneskinnsnetter om sommeren og ofte til musikk av Nøkken. Så snart gryningslyset kommer, forsvinner de langt inn i skogen til sitt alverike. Alvene skyr dagslys og blir forstenet hvis de ikke rekker hjem før solen står opp. Disse forstenete alvene er usynlige for mennesker og står slik til neste natt da fortryllingen heves. Vi mennesker må se opp så vi ikke kommer for nær en slik

Som nevnt tidligere har alver evnen til å forandre form. De kan også bli usynlige eller fly fram gjennom luften. De har også en alldeles spesiell evne til å få ting å fremstå slik de ønsker at de skal fremstå gjennom fortrylling. Det er kun få mennekser som sett alver, ofte barn eller klarsynte.

Forstenet alv. Alvenes ånde er nemlig veldig sterk for oss og kan årsake elveblest på huden. Botemiddelet mot dette er alvnever som man tørker og brenner. Røken blåser man så på kroppen og utslettet blir borte.

På bakken hvor en alvering har vært kan man se spor av den, en ring av friskt eller fortørket gress. Det finnes mange historeir om mennesker som blitt lokket av de vakre lysvarelsenes dans og underbare musikk. De har ikke kunnet motstå trangen til å bli med i alvedansen. Hvis de har hatt selskap av en annen person har denne turkameraten utenfor ringen bare sett den andre personen bli borte rett foran øynene sine. Han/ hun har forsvunnet som inn i en annen dimensjon.

Det finns dog metoder for å redde mennesker som blitt fast i en alvering. Eksakt ett år og en dag fra det personen forsvant med alvene, vender man atter til det samme stedet. Da vil alvene vise seg på nytt. Sett så et bein (og kun et!) inn i ringen. Da vil de dansende alvene og personen du ønsker å redde bli synlige. Hogg tak i personen med begge armer og hold hardt fast mens du raskt trekker personen ut av ringleken. Hvis personen har blitt bortført av alvene er teknikken den samme. Når man ser en alveprosesjonen ride forbi skal man ruse frem og hogge tak i offeret. Man må så holde tak og ikke gi slipp på personen før gryningstimen. Dette uansett hvilke ulumskheter man ser rundt seg eller i hvilken skumle skikkelser offeret vil fremstå. Dette er kun en illusjon grunnet alvemagi. Det kan hjelpe å svøpe inn offeret i ens egne klær som beskyttelse. Det skal visstnok også hjelpe å kaste en hink melk over offeret mens prosesjonen rir forbi, men dette hjelper ikke på alle typer alver, sies det! Ikke så moro for offeret heller, kan man tenke...

Alverike

Det er uhyre vanskelig å avgjøre fra den informasjon som finnes i gamle sagn og fortellinger om alvenes rike virkelig er en annen plass, eller om det eksisterer her i virkeligheten vår hele tiden, men er usynlig for de fleste. Innen norrøn mytologi ble alvenes hjem kalt for Alfheim. Her var det høstningsguden Frei som styrte. I keltisk mytologi kalles ofte Alverike for Shamballa, City of Eternal Bliss eller rett og slett for Foresthome, hjemmet i skogen. Her blir alle behov tilgodesett, alle drømmer forverkliget og inget ønske forblir ubesvart.

Tiden virker også være annorledes i alvenes rike. Tar man en alvs utstrakte hånd og blir med har man det underbart blandt alle alvenes vakre trær og blomster, men et sekund i alvelandet kan tilsvare mange år i virkelige livet. Når personen kommer tilbake fra sin vistelse i Alverike kjenner han/ hun seg plutselig ikke igjen i sin hjemby lenger. Alle man kjente er blitt gamle eller er for lengst døde. Er man heldig kan en av byens eldste innbyggere ha hørt tales om en, som han/hun det ble fortalt forsvant med alvene flere hundre år tilbake…

Det sies også at man ikke under noen omstendigheter må spise eller drikke det som bys i Alverike. Hvis man lar seg friste, blir man fange for evig tid der. Fangen aner som sagt ikke hvor lenge han egentlig har vært borte.

Retur

Copyright © 2005 -2008
www.scantrold.dk - Scantrold
 Alle rettigheder forbeholdes

Den skandinaviske trolleverden

Senest opdateret:
20. september 2008 00:20:27.