O rdet "hulder" kommer fra det norrøne "hylja". Det betyr skjult. Huldra og huldremannen opptrer med andre ord i det skjulte, og er ikke alltid lett å få øye på. Huldra er som regel grønnkledd som skogen rundt henne. Det er mange som mener å ha sett henne uten å være helt sikker. De utskiller seg fra huldrefolket, og fremtoner ensome. Det er kanskje noe av forklaringen over at de er så oppsøkende mot mennesker.

Huldra forekommer først og fremst i østnorsk tradisjon, noe mindre i Nord-Norge, mens det på Vestlandet finnes få tradisjoner om henne. Hun kalles også for Skogsrå eller vittra.

Hulder blir brukt som et fellesnavn på alle de underjordiske. Den typiske kvinnelige huldra er vakker, men har ei lang kuhale. Hun er mannfolkgal og gifter seg gjerne med mennesker. Huldra er erotisk pågende. Hun legger sine garn etter en ensom mann, som er ute i skogen. Hun besøker dem helst på kvelds- eller nattetider. Huldra er dyktig til å skape seg om til en tro kopi av den du holder av. Den som avviser er frieri fra Huldra risikerer å bli forfulgt og få forbannelser kastet over seg så det gjelder å holde seg til venns med henne. En rogalandsgutt som rømte fra et kort møte med huldra fikk disse ordene ropt etter seg: "Sidan du møyi vil svika, skal du aldri kjerringa lika!" Etter den dagen ble han en tomsing, og det varte lenge før han ble gift.
Kyrne til huldrefolket er ofte blå eller grå og er svært gode. De blir aldri syke eller dårlige.
Huldrene er musikalske og man hører ofte huldrespel, huldrelokk og huldreslått i skogene når mørket kryper frem. I huldreverden er alt snudd på hodet; venstre er høyre, stygt er pent og svart er hvitt.

Huldra har også menneskelige trekk, hun er sårbar og lengtenede, og hun ønsker seg mest av alt et menneske, kanskje en som kan tilføre henne den sjelen hun ikke har. Er kjærligheten sterk nok, kan huldra utfris fra tolldommen og bli en del av manneskernes verden.
Huldra er et meget sammensatt vesen, som i bunn og grunn ikke vil noen noe ondt. Hun er lett å såre og har naturen og magien i sin makt hvis hun vil gi gjengjeld. Huldra kan også hjelpe, og hun er generøs med takken hvis noen gjør henne en tjeneste.

Huldremannen er ikke vakker som huldra, han blir fremstillet som en mann med kjempelang og stygg nese. Derfor må huldremannen ta i bruk andre metoder. Han kjenner kvinnenes svake punkter og kan spille på andre former for skjønnhet, slu og beregnende som han er. Han kan trollbinde dem med sin vakre musikk, som spillemann er han en hvilken som helst menneskelig mester overlegen. Han spiller til jenta mister dømmekraften og lar seg rive inn i den forheksede dansen. En annen metode er å traktere jenta med all den overflod og rikdom somhuldreheimen ifølge folketroen kan by på.

Det er noen som sier at de har vært utsatt for frierier av karer de ikke kjenner og som noen ganger er blitt søkk borte igjen. Da er det huldremanne de har vært utsatt for. Den viktigste funksjonen til huldremannen, var å advare unge jenter mot å inngi seg med fremmede menn, og dessuten fortelle hvordan de kunne bruke list for å forsvare seg. Kvinnene kom ofte til kort i sitt møte med huldremannen, og de hadde nok ikke den samme konrollen som mennene hadde når de møtte huldra.

Vette i skog og mark. 
Vette er en fellesbetengelse på det underjordiske. De har været en vigtig del av den norske folketro. Denne tro har gennem tiderne smelte sammen med natur og kulturforholdene. Menneskets møde med det overnaturlige kan finnes i et forsøg på at forklare folketrobaserte tolkninger av naturlige fenomen. 
Når der nu skal beskrives vetter i skog og mark, er det nærliggende at vælge Huldrefolket. Huldrefolket holdt til der, hvor mennesket var. I skogen, på fjellet, i fjøset m.m. De leve på samme set som vanlige mennesker og lignede lidt på disse. Kallene var dog mindre av avstamning. De var grå og havde som oftes store neser, hvad det så enn symboliserede. De var fint klædt på, lidt som herreskabet. Jenterne var utroligt smukke og sensuelle. De bar på fine smykker og kjoler. Dog havde de hale. 
Altså blev huldrefolket flettet ind i den kristne tro. 
Huldrefolkenes verden var nermest et spejlbillede av bondesamfundet. Det lignede veldigt på den almindelige verden bortset fra at alting var større og meget rigere. De levede lige op og nede av mennesket og derfor skulle der tages visse forholdsregler. Man skulle være opmerksom, når man byggede hus, så man ikke byggede huset oveni huldrefolkets hjem.

Huldre bodde på stølene, når mennesket ikke var der. Der var derfor en hel del regler for, hvordan man skulle forholde sig:

- Man måtte ikke reise op på stølen for tidligt på våren og heller ikke for sent hjem. (Dyrene var helt udmagret efter hele vinter. De var derfor let disponert for sykdomme; Der var også faren for at beite ut stølen før sommeren var omme; Bønderne delte på stølene og derfor skulle alle også have dyrene op samtidigt)

- Man skulle spørge Huldre om lov ved nybygning. Lægge byggematerialerne ud i god tid, så Huldre kunne tilkendegive sin menings om nybyggeriet. (Forklaret tidligere)

- Man skulle være stille på kveldstid. (Lange og hårde arbeidedage. Tidligt op -Tidligt til sengs)

Et annet fenomen var bergtakning. Huldre forsøgte at bortføre kallene til sin verden, så de kunne arbeide for hun. Dette blev gjort med sang, dans, løfte om kærlighet og penge. Måten man kunne befri en kall fra huldre var med f.eks. kirkeklokker. 
Huldretroen forsvandt stort set i forbindelse med stølsdriftens forsvinden. Men spørgsmålet er om den er forsvunnet eller om vi bare møder huldre andre steder i dag. Måske møder vi henne på Kroa, som dem flotte og sensuelle jente i dollybukser og platouesko. Hun har bare klart at gjemme vekk halen sin.