|
| |
N issen er kanskje den mest skamferte av alle
skikkelsenen vi har fått i arv fra den norske folketradisjonen. Det ligger en
lang kulturavstand og møye kommersielt-mytologisk blandingsforhold mellom den
tradisjonelle nissen som har holdt til pånorske gårdsbruk, og den velmodulerte,
hvitskjeggete og rødkledde julenissen, som harkommet reklameveien fra Amerika
med Coca-Cola flasken i presangsekken sin.
Opprinnelig var nissen et lite vesen som bodde der
mennesker bodde, eller helst i et uthus eller en driftbygning. Han voktet
trivselen på gården og tok seg særlig av kyrnes og hestenes vel. Nissen er
alltid gammel, men bred og umåtelig sterk. Han krever god behandling og egen
serverig i alle høytider, særlig i julen. Som gjengjeld passer han på at alt går
bra på gården. Den som har en nisse på gården sin og steller bra med ham, vil
kunne bli en rik mann.
Nissen har mange navn; Han kan også bli kalt gardbonde, tunkall o gtusse. Når
han blir kalt gaardvord eller tunvord, blir han oppfattet som en beskytter.
Disse alternative betegnelsene er all eldre enn nisse-navnet, og folketroen
knytter også denne figuren til de øvrige underjordiske.
Nissen er nok av tusseætt han også.
Det er fistende å tro at denne karen er en skags tustøtt tussekar so finner seg
mest til rette i fjøstet blant dyrene. Om natten kan han bli observert mens han
bærer på umåtelig mengderhøy, som han skal ha med hjem.
Nissen er i grunnen en hjelpsom og tjenestevillig kar, selv om han også kan være
lunefull, smålig og ikke så lite doven. Har han fått sin belønning, dvs mat,
trenger han ikk egjøre noe mer på en stund. Og skulle noen finne på å gi han
klær, kan han rett og slett finne på å bli helt bore fra gården.
Han er i bunn og grunn en lojal hjelper, og mange ganger kan han utkjempe
drabelige kamper med andre nisser fra nabogårdene for å beholde nabofreden. Der
finnes mange typer nisser.
Husnissen
Denne nissen bor oppe på loftet i
menneskenes hus og sover i gamle sko eller ullvotter. De elsker å lage
ablegøyer.. Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen til å skli på
rekkverket, leke gjemsel på kjøkkenet, klatre i stueplantene og gynge i pendelen
på bestefarsklokken. I våre dager er husnissene stort sett usynlige, men det
hender de gjør seg synlige på mørke vinterkvelder. Da sitter de oppe på loftet
og pusser gamle sko. De elsker rotete og overfylte loft.
Før i tiden hjalp husnissene til på kjøkkenet, der de passet på at maten ble
riktig kokt og vugget gråtende barn i søvn. Som alle andre nisser var de fulle
av påfunn og skøyerstreker og elsket å narre folk. De kunne finne på å vrenge
alle støvlene hos skomkeren eller sverte fjeset til jentenen uten at de merket
det når de skulle ut på dans.
Fjøsnissen
Fjøsnissen er den mest vanlige av alle
nissene. En fjøsnisse bor i stallen eller i fjøset, slik fjøsnisser har gjort
siden før middelalderen. I forrige århundre var det en fjøsnisse på hver eneste
gård i Norge. Ja, noen steder var der til og med to. Den gangen livde de
nærkontakt med menneskenen og snakket med dem av og til.
Så kom tiden da det ikke lenger lønte seg å holde krøtter og dyrene forsvant og
det ble stusselig og kaldt i dt tomme fjøset. Motvillig forlog nissenhården, og
i dag hlder han vare til der hvor de ennå har gammeldags gårdsdrift.
Før i tiden hjalp fjøsnissen til med
alt arbeidet på gården og strevde fra morgen til kveld. Han paset på at kuene ga
fet og god melk, spadde bort møkk og strødde sagmugg på fjøsulvet, melket og ga
kuene og geitnen høy. Han sørget for at hestenen ikke ble magre, striglet og
børstet dem så de skinte, førte hesten inn når bonden hadde brikt den og passet
på at ingen kjørte hestene for hardt. De dyrene han var aller mest glad i , var
hester, griser og geiter.
De fjøsnissene som har forlatt gåden de tjente på og ikke har klart å finne en
annen med gammeldags drift, har som regel slått seg ned på nedlagte
husmannsplasser eller gamle setre hvor de sammen med sinfamilie driver eget
småbruk.
Kirkenissen
Disse nissene hører også med til smånissene. Før i tiden bodde det
kirkenisser i de fleste kirker i landet, men nå er det bare noen få av dem
igjen. De bor enten i et hull på venstre side av inngangen eller oppe i tårnet.
Kirkenisser sover ofte i klokkerens gamle tresko. Hver lørdag tørker kirkenissen
støv av kirkebenkene og stolene, feier gulvet og fjerner spindelvev, og jager
bort musene så de ikke gnager hull påbelgen i orgelet. Kirkenissnen sitter ved
kirkeporten når folk kommer til gudstjeneste. Man kan se dem sitte ved
portstolpen og nikke til dem som går forbi.
Skogsnisse
Det finnes flest skogsnisser. De lever ute
i naturen og bor vanligvis i en hul trestamme eller inne i en trerot. Ser
man godt etter, er det lett å oppdage en åpning ved foten av et tre eller inntil
en gammel rot.
Om høsten sanker skognissene nøtter, bær, frukter og røter for å ha til
vinterforråd. De har ofte kjøkkenhage like i nærheten av huset, de bærer kvist
med hjem til brensel, og de henter vann i bekken. De bruker dyretråkk som
hovedvei, men liker best å ferdes i urørt terreng. Når det regner, tar de veien
gjennom bregneskogen og går tørrskodd under bldene, eller de bruker fluesopp som
paraply.
Om vinteren står de på ski og skøyter og går i juleselskap til hverandre.
Skogsnisser bruker katter eller kaniner som trekkdyr til sleden.
For skogsnissnene er verden full av farer. Hvis en av dem har dårlig tid og
løper bortover, kan de bli tatt av en av skogens råvdyr, som kan være en
uhyggelig opplevelse for begge parter.
Julenissen
Hvordan oppstod Ordet Nisse er opprinnelig et kjælenavn og er avledet av
mannsnavnet Nils, som kommer fra den katolske helgenen St. Nikolaus fra Tyrkia.
Han er en av kristendommens tidligste helgener, i følge tradisjonen døde han 6.
desember mellom år 345 og 351. I Norge ble navnet fornorsket til Nils, og han
fikk en merkedag på primstaven som heter nilsmesse (6. desember).
I følge legenden var St. Nikolas ualmindelig gavmild. Han gav til de
fattige og var alles venn i nøden.
Top
|
