N økken er i folketroen en vassvette som holder til i åer, tjern, elver og sjøer.  Han er lumsk og grådig og jakter etter menneske- og nisseliv og ser vanligvis ut som et vasstroll med grågrønt, slimete hår og digre, gule øyne som lyser i mørdet. Nøkken har mange skikkelser og den mest berømte er den hvite hesten, men han kan også vise seg som en trestokk, menneske eller en stein.
Nøkken er ondskapsfull og forsøker stadig å lokke mennesker til seg i vannet. Vil du verge deg mot nøkken så nevn den ved navn, da mister den sin makt. Når nøkken huier, varsler det om at et menneske skal drukne... Nøkken er særlig farlig etter solnedgang.

Nøkken er, forståelig nok, forbundet med drukning. Ofte blir han sett i nærheten når noen er vitne til en drukningsulykke. Nøkken er velegnet til å skremme små barn til å holde seg borte fra brønner og vann med. Egentlig vet vi lite eller ingenting om den historien som ligger bak forestillingen om nøkken. Fra Nordmøre finnes en fortelling der nøkken er omtalt som vassdraugjen.

Nøkken er den eneste av våre gamle vannvetter som er nevnt ved navn i nordisk mytologi - som nykr. Ifølge folketroen skal han være i slekt med Kvernknarren, kanskje fordi likheten  mellom dem er påfallende. Begge kan skifte ham og anta andre skikkelser, begge er svært musikalske av seg og lærer fra seg felespill. Men nøkken bor bare i vann og elver, der han ofte spiller de nydeligste slåtter for å lokke kvinner til seg. Mens kvernknarren kunne være ondskapsful bare av og til, ble nøkken regnet som et regelrett konstant ondskpsfullt og skremmende vesen i folketroen. Han ble ofte satt i forbindelse med døden, fordi han stadig vekk prøvde å få druknet folk.