Vardøgeret er engentlig en skytsånd. Vi finner spor av dem helt tilbake som i norrønt mål. Ordet vardhygi er dannet av vordr, som betyr vokter, og hugr, som betyr hu eller sinn. I enkelte dialekter er vardøgeret til og med en rett og slett kalt hug. Opprinnelig hadde vardugeret dyreskikkelse. Med andre ord er vardøgeret en vette. Det knytter seg til mennesker og har utelukkende gode hensikter.

Andre ord for Vardøger er også vardyvle, framfari eller fyregjengar - altså et vesen som følger med noen mennesker.
Rene vardøger kommer gjerne til stedet før personen selv kommer dit, og det merkes ved visse lyder - for eksempel lyden av inngangsdøren som går opp eller knirker, støy fra trappen eller lyden av skritt. Av og til forekommer også karakteristiske lyder fra vedkommende, som hosting, kremting og så videre.